Ajers historie, som gård og bydel, i moderne tid er skrevet godt av tidligere statsarkivar i Hamar Per-Øivind Sandberg i boka “Nabolaget – en historie om Hamars bydeler” fra 2018. Boka er utgitt av Hamar historielag.

Ajer er flertallsformen av det gammelnorske ordet “å”, som betyr elv eller bekk. Disse bekkene rant gjennom Ajer gård og havnet i myrene i Bondesvea og i Ankerskogen.

Ajer er en vakkert beliggende gård som i middelalderen lå under biskopen i Hamar, og ble derfor etter reformasjonen i 1537 en del av det adelige Storhamar-godset frem til 1789.

I 1789 ble gården solgt til en privatperson. I perioden 1789 – 1866 var det hyppige eierskifter. Mange forsøkte å få god økonomi ut av eiendommen (blant annet med kalkbrenneri), men få lyktes.

Verst gikk det med fogd Christian Ludvig Spärck som i 1802 hadde kjøpt gården, men som allerede i 1804 måtte selge Ajer-eiendommen igjen for å dekke den gjelden han hadde pådratt seg etter å ulovlig ha forsynt seg av sin embetskasse. Han fikk derfor sparken og måtte flytte. Det var for øvrig en rekke familiekonflikter på Ajer frem til 1868. Det verserer mange historier om ting som skjedde på gården. Blant annet historien om Ole Eriksen Ajer som i 1864 i vanvare kom til å ta livet av en ti år gammel jente og måtte ut med en stor bot på mange tusen daler.

Historien om Ole Eriksen Ajers stefar, Johannes Andersen Bjørge Ajer, kan du lese mer om i et eget innlegg.

I 1868 kjøpte Hamar-kjøpmannen Christian Fredrik Stod Platou Ajer gård og denne familien har eid Ajer helt frem til år 2005. Chr. Platou var den tredje som løste borgerbrev i Hamar etter grunnleggelsen av byen i 1849, og er i realiteten den nye Hamars far. Det var mye takket være ham at byen fikk en god vekst de 30 første årene. I 1859 ble han direktør for Christiania Bank og Kreditkassens avdeling på Hamar og var drivkraften bak vedtaket om å få omgjort denne avdelingen til en selvstendig bank i 1877, under navnet Oplandske Kreditbank. Da han i 1868 kjøpte Ajer gård og slo seg ned her, skulle han også ha mistet retten til å være bystyrerepresentant i Hamar, men Platou fortsatte som Hamar-politiker i mange år, selv om han bodde i Furnes. Han og hans kone hadde 15 barn, 9 gutter og 6 jenter.

Rundt 1910 begynte gården å selge unna tomter til privatboliger for Hamarborgere, bl.a. til det såkalte Hamar Landsby i 1919, hvor det ble bygd en del store, påkostede villaer – bl.a. Villa Pax, Hamarhøi og Hamarhus (dagens Hamar naturskole). De fleste solgte parsellene på Ajer var 2 mål store, og det var i mellomkrigstiden populært å bygge i dette området som lå i det såkalte bybeltet. Da skattene var lavere i Furnes enn både Hamar og Vang, ble store deler av Ajer-området bebygget før den delen av Vang (Bondesvea) som lå mellom Ajer og bygrensen.

Ajer innlemmes i Hamar

Det var i mellomkrigstiden en motsetning mellom Ajer-området og resten av Furnes. Ajer-beboerne følte seg oversett av landkommunen Furnes og av tettstedet Brumunddal. De ønsket sterkt å bli egen bygningskommune og innledet et samarbeid med Hamar. Restauratør Severin Christoffersen på Bellevue tok initiativ i 1925 for å danne Ajer vel, som skulle “arbeide for alt som kunne virke til gavn for dem som bor i området.”

I 1935 var man kommet i så god dialog med Hamar at veistandarden ble forbedre i Bellevuegata (dagens Aluvegen), men fortsatt gikk kloakken fra området i åpen bekk forbi Bellevue. Selv om innbyggerne på Ajer ville bli Hamar-borgere, ville ikke Hamar-politikerne ha dem i 1935, da byen hadde utgifter nok.

Da forhandlingene om Hamars byutvidelse i Vang ble avsluttet i 1946, ble også forhandlinger om Ajer-områdets innlemmelse i byen fullført og fra 1. januar 1947 var saken klar. Ajer og deler av Prestrud på til sammen 1390 mål, med 142 hus og 828 innbyggere, hvorav 151 barn under 15 år ble innlemmet i Hamar.

Ved byutvidelsen i 1947 signaliserte raskt Hamar kommune at man ville kjøpe Ajer gård og skaffe seg boligområder. Platou-familien strittet imot, men Hamar kommune fikk anledning til å ekspropriere det meste av gården i 1963.

Kilde: Sandberg, Per-Øivind, 2018, Nabolaget – en historie om Hamars bydeler, Hamar historielag.