I minner fra Furnes, utgitt av Furnes historielag (2002), har Tor Holm skrevet om “Noen glimt fra Ajer i 20-30-årene”. I mellomkrigstiden på 1900-tallet.

Gårdbruker Ole Platou på Ajer gård begynte å selge og leie ut tomter i begynnelsen av 1920-årene. Noen få tomter ble solgt, men de langt fleste ble forpaktet bort på de gamle 90-års kontraktene. Tomtene var ca. 2 mål, og i de neste 10 – 15 årene ble det oppført 60 til 70 hus, de fleste med 1 ½ etasje med 3 rom i 1. etasje og 2 rom i 2. etasje.

Bygningsmyndighetene i Furnes kommune la få restriksjoner på byggearbeidene, men de rådet folk til å benytte skogen på tomta til byggematerialer og plasserte huset i ytterkant av tomta slik at de fikk full nytte av resten av arealet til frukttrær og grønnsaker.

Stavsberg skole ble for liten. Dette faktum ville liksom ikke godtas i kommunen, og det ble noen harde nappetak før påbygget ble ferdig i 1932. At denne skolen ble den største i Furnes, var nesten ikke til å holde ut for mange av politikerne oppe i bygda. De valgte kommunestyrerepresentantene fra Ajer ga ofte uttrykk for at området ble betraktet som bygdas blindtarm.

Utover i 1920-årene ble de nye nybyggerne og innflytterne på Ajer hardt rammet av arbeidsløsheten. Flere bedrifter i Hamar og omegn gikk overende, og andre gikk til drastiske oppsigelser. Mange av de ny-oppførte husene ble stående uferdige, eller måtte selges. Mannfolkene gikk hjemme og mistrivdes, og kvinnene opplevde deres verste mareritt, det at de ikke hadde mat til ungene sine. Noen spesiell oppmuntring for folk var heller ikke festlighetene på restaurant Bellevue, hvor sosieteten fra byen ankom til middag og dans på lørdagene, eller til kaffe på søndagene, mens et lite orkester spilte vakker musikk i paviljongen i hagen.

Foto: Anno Domkirkeodden

På Ajer var det to butikker. En privatdrevet og en kooperativ. 

I 1947 ble Ajer-området solgt til Hamar for en billig penge. De respektive kommuner og deres advokater så sikkert at området måtte bli en del av byen. Mange av beboerne var glade for byutvidelsen fordi de regnet med at nå ville mye skje ganske fort. De ble skuffet. Det tok enda mange år før brønner og kloakk-kummer kunne fylles igjen, og utedoene tømmes for siste gang. I dag (2002) er alle nybyggerne borte. De fleste av annen generasjon er også borte eller har flyttet, bare noen får bor fortsatt i husene som foreldrene bygde for 70-80 år siden. De store hagene er stort sett fortettet med nye hus. De vakre nabogårdene Ajer, Hol og mye av Vold er bebygd med nye hus. Disse gårdene hadde sannsynligvis den beste jorda i Furnes. Ajerområdene har blitt en veldig attraktiv bydel i Hamar.

Skrevet av Thomas Langeland Jørgensen, basert på Tor Holms artikkel i “Minner fra Furnes”. Furnes historielag 2002.